Rørossangen

3 3 4 4 -4 -3 3 2
Fjellet lå i tider lange
1 1 -3 -3 3 -2 2
tyst og øde natt og dag,
3 3 5 5 -4 -3 -5 -4
men i skjulte kobbergange
3 3 2 4 -4 -3 3
våknet drønn av hammerslag.
3 3 -3 -3 3 -2 2 -1
Ødets stillhet måtte flytte,
2 -1 1 1 -1 2 2
lydt lød livets glade kvad,
3 3 4 4-4 -3 3 6 -5
og med kobberverkets hytte
5 5 -6 -6 6 -5 5
vokste frem vår egen stad.

Vilt kan vinterstormen føre

fokk og nedrev hvirvle tett,

men den stille, høie, klare

vinterdag, hvor friskt og lett.

Viddens hvite, rene klæde

sol på fjelle rad i rad!

Skinnende i vinterglede

er du skjønn vår egen stad.

Når de milde sommervinde

vugger gjennem eng og kratt,

er det tomt på ‘gaten’ inden,

alt står øde og forlatt.

På de gamle kjente stier,

under bjerkens lyse blad,

i de grønne seterlier

ferdes nu den hele stad.

Hånd i hånd vår beste tanke

vil vi vie til ditt vel

og for dig skal hjertet banke

til vi når vår siste kveld.

År for år som tiden skrider

sangen toner sterk og glad:

Hell og heder alle tider

følger dig vår kjære stad.