Blåveispike

-5 7 -7 -8 -8 -8 -7 7 -7 -7

Jeg går og rusler på Ringerike,

8 -8 -7 7 7 7 -6* 7 -7

de stille stier jeg gjerne går.

8 -8 -7 7 7 7 -6* -6 6 7

Da kommer mot meg en liten pike,

7 -6* 6 -5 -5 -5 6 -6* 7

en lubben unge på 5, 6 år.

Hun bærer blåveis i sine hender, den første hilsen fra vårens muld.

Hun møter meg som en venn hun kjenner, og står og smiler så tillitsfull.

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem, for hun har plukket dem nettopp nå, så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem, si’r hennes øyne de store, blå.

Så god en gave har ingen gitt meg, som denne dunbløte barnehånd – Hun får no’n penger så hun kan kjøpe til sine lokker et silkebånd.

Hun løper fra meg med takk i blikket, hun danser lykkelig på vårens vei. Hun løper fra meg… og aner ikke at det var hun som var god mot meg!