Blant alle lande

2 -4 -4 -4 -3 -2* 3 -2* 2 -2* 3 3 -3 3 -3 -4 -4 -4

Blant alle lande i øst og vest, er fedrelandet mitt hjerte nest.

-4 6 -5 5 -4 -3 -4 -3 3 2 -2* 3 -2* 2

Det gamle Norge med klippeborge, meg huger best.

Fra Vesterhavet til Kjølens rand, fra Nordishavet til
Kristiansand,

der har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland !

Jeg elsker eder, I gamle fjell med høye tinder og dybe
vell,

med skog om barmen og jern i armen til tidens kveld.

Jeg elsker eder, I bekke små, I stolte fosse, I fjorde
blå,

I sjøer blanke, hvis stille tanke kan stjerner nå !

Jeg elsker furu- og bjerkelund med toneklangen fra

fuglemund;

og meget aner de dunkle graner i vårens stund.

Jeg elsker bølgen, hvor frihet gror, de dybe daler,

hvor freden bor,

de lier fagre, og gyldne agre på odelsjord.

Kun høyt i Norden, trods mørkets bånd,

kan sommerlyset få overhånd,

så aftengløden og morgenrøden gå hånd i hånd.

I berg og rifte vi mangler guld, men forsyn –

hånden er stedse fuld.

Arbeider, beder — Den brød berdeder af sten og muld.

Ei alt, hva glimrer, er stort og godt; der titt var
bedre,

som syntes smått,

jeg vil ei bytte min norske hytte med fremmed slott.

Jeg elsker alt, som er egte norsk,

fra folkelivet til sild og torsk —

som fremad skrider, omend det glider en smule dorsk.

Jeg elsker høylig mitt modersmål,

det klinger kraftig som herdet stål,

fra hjertets grunde, i folkemunde hos Per og Pål.

Dog mest jeg elsker det folkeferd, som har sitt hjem mellom

fjeld og skjær,

hvor unge hedre de gamle fedre som bygde her.

På åndens himmel med bue blå

skal Nordens stjerne som vårsol gå

og skabe sommer med sang og blommer, mens hjerter slå.